VatzMikkelsenSkippern: Rundfjell Senderen Opp- World premiere!

Den 28.september 2013 var en historisk dag. Klokken 12.04 gikk startskuddet for verdens første Rundfjellsenderen opp, kanskje det eneste løpet som tilbyr startpenger til alle deltakerne.

1 krone ble tilbudt til alle som ønsket å delta. Løpet besto av en 800 metersrunde flatt, etterfulgt av en spurtpris, før det tok av oppover fjellsiden opp til Rundfjellsenderen. Eivind Arne Bjaaland er løpets initiativtaker og jury-formann. 17 stk valgte å bruke denne dagen til motbakkebonanza, deriblant 2 damer. Det kom til å bli kamp i begge klasser!

Vatz som enda plages med sædlegg stillte selfølgelig opp som løpets jury-bakmann og kameramann på spurtprisen.

Som jury-bakmann var det ekstremt inspirerende og spennende å få stå i startområdet og vente på løperne sammen med Bjelle. En mann som gladelig deler av livets erfaringer, her er det bare å ta til seg all livsvisdommen og få noen studiepoeng i livets skole. Her var vi uvitende om kampen som utspant seg opp til senderen, men heldigvis har redaksjonen en mann i feltet, nemlig Mikkelsen!

Eneste fra blogg redaksjon som stilte i konkuranse klassen var Mikkelsen. Etter en oppvarmings runde med løypebefaring var vi klar til start.

Løpet staret med ett smell og åpningsfarten som ble satt var i verdensklasse. Hundre meter ut i løpet slo tanken mæ at folk trudde det var mål etter 800m på spurtprisen. Men neida, galskapen fortsatte etter at Tarjei tok spurten og lot Roffa ble sluppet løs. Villoksen fra Mo er ikke lett å hanskes med når det venter en bakke på 2km og 20%.

Med blodsmak i munn og løs skolisse tok æ fatt på bakken som nr 6 og pallplass innen rekkevidde.

Litt oppi bakken ser æ asfaltkongen Ulriksen har fådd hammern å må gire ned til museskritt, og rett før mål parkerer æ inn Andreas Arild. Den litt sure 4.plassen, men godt fornøyd med gjennomføringa og løypa.

Ett motbakkeløp i verdens klasse, som kun kan vokse seg større! Alle fikk også premie av ymse verdi, men alle virket godt fornøyde.

Det har vært ymtet frampå fra sentralt hold i idrettsforbundet at Oslo kanskje hadde vært bedre egnet for å arrangere Rundfjellsenderen Opp, f.eks. i Holmenkollåsen, men arrangementskomiteen nektet heldigvis å bøye av.